|
|
|
Filmomtaler høsten 1979:
 [ til alfabetisk filmarkiv ] [ til kronologisk filmarkiv ]
|
8. desember 1979:
|
![Filmrull [6 kb]](graphics/filmspole.jpg)
"Vi er alle broilere"
(Vi er alle broilere)
|
Norge 1972 | Regi: Bredo Greve | Produksjon: Bredo Greve | Format: 16mm, s/hv | Spilletid: 25min
Klassiker fra 1972 om mennesket som teknikkens herre eller omvendt.
"Vi er alle broilere" som er produsert med støtte fra Norsk kulturfond. Med utgangspunkt i fabrikkproduksjon og slakting av høns reiser regissøren samfunnsproblemet om menneskene er teknikkens herrer - eller kanskje heller teknikkens slaver, som broilere i bur.
|
 [ til alfabetisk filmarkiv ] [ til kronologisk filmarkiv ]
|
1. desember 1979:
|
![Noatun [17 kb]](graphics/movies/1979/noatun.jpg)
"Noatun"
(Noatun - en grensegård i Pasvikdalen)
|
Norge 1979 | Regi: Kåre Tannvik | Manus: Kåre Tannvik, Steinar Vikan | Foto: Kåre Tannvik | Klipp: Tannvik, Wisløff | Musikk: Olaf Pettersen | Kommentarer: Olav Beddari | Spilletid: 40min | Format: 16mm, farger, optisk lyd | Distribusjon: Norsk Filmsenter, Skoledirektøren i Finnmark og Varang-Film
Som et fenalår skjærer Norge seg mellom Sovjet og Finland. Dette fenalåret heter Pasvik og her har bodd folk i mange tusen år. I nyere tid har skoltesamene brukt området, etterhvert sammen med norske og finske innvandrere. Med de norske kom Oslo-gutten og eventyreren Thomas Lange Schaanning. Han slo seg ned og bygde gården Noatun. Hans etterkommere holder gården i hevd på gammal vis, uten moderne teknikk.
(Omtale: Nord-Norsk Filmkatalog)
|
 [ til alfabetisk filmarkiv ] [ til kronologisk filmarkiv ]
|
17. november 1979:
|
![Rancho Notorius [21 kb]](graphics/movies/1979/rancho_notorius.jpg)
"Rancho Notorious"
(Rancho Notorius)
|
USA 1952 | Regi: Fritz Lang | Manus: Daniel Taradash | Foto: Hal Mohr | Musikk: Hugo Friedhofer | Med: Marlene Dietrich, Arthur Kennedy, Mel Ferrer | Spilletid: 89 min | Format: 16mm, farger | Utleie: NFK
Fritz Lang fortalte engang at han hatet å jobbe med filmstjerner. Filmstjerner skaper seg en karaktertype som han eller hun gjentar i hver eneste film han/hun er med i, mente Lang. Paradoksalt da at i Rancho Notorious bruker Lang ikke bare en stjerne, men en stjerne som kanskje i større grad enn de fleste hadde en tendens til å gjenta rollen fra film til film, nemlig den iskalde og tilsynelatende upåvirkelige Marlene Dietrich. Hun spiller her Altar Keane, en iskald og tilsynelatende upåvirkelig kvinne som driver et gjemmested for kriminelle. Hit kommer en ulykkelig og hevngjerrig enkemann som mistet sin kone allerede få timer etter deres bryllup. Han har sporet gjerningsmennene til dette stedet og i dekke av selv å være kriminell klarer han å få innpass i skjulestedet. Keane, uvitende om at gjesten er der under falskt flagg, lar seg forelske i ham. Men vår helt er ikke ute etter kjærlighet, han søker hevn...... Rancho Notorious er nok en litt uvanlig western, men ikke uten de vanlige temaene: ulykkelig kjærlighet, hat og hevn.
Fritz Lang flyktet fra Tyskland i 1933. Etter et kort opphold - og én film - i Frankrike, kom han til USA i 1934. Der fulgte han stort sett opp stilen hadde utviklet i Tyskland gjennom filmer som M og Dr. Mabuses testamente; urbane kriminalhistorier med et touch av ekspresjonisme og tysk grundighet (sjekk politiarbeidet i Dr, Mabuses testamente fra 1937), men med enkelte avstikkere til andre genrer. Langs westernfilmer ble ingen store suksesser, man følte nok at hans europeiske perspektiv og kynisme ikke passet like godt i en såpass tradisjonsbunden genre som westernfilmen var på 40- og 50-tallet. Fritz Lang ble ofte kritisert for at hans filmer - i alle genrer - var befolket av en type karakterer som var uamerikanske og følelskalde. Rancho Notorious, hans absolutt beste i westerngenren, har slik sett mer til felles med westernfilmer, europeiske som amerikanske, fra 60- og 70-tallet, enn den klassiske "good guy/bad guy"-westernfilmen som tilhørteLangs samtid.
Marlene Dietrichs amerikanske karriere hadde mange likhetspunkt med Langs: i Hollywood på 30- og 40-tallet smykket man seg med enhver kunstner som kunne gi litt kredibilitet, men det erke-europeiske som både Lang og Dietrich representerte ble for mange litt for drøy kost, og til tross for den generelle "hyllesten" som ble de fleste europeere i Hollywood til del, ble de ofte henvist til mer marginale prosjekter. Lang valgte delvis denne perifere posisjonen, han ønsket selv å produsere sine filmer for slik å ha full kontroll over både hva han jobbet på, og hvordan det ble.
(Omtale: Trondheim filmklubb)
|
 [ til alfabetisk filmarkiv ] [ til kronologisk filmarkiv ]
|
3. november 1979:
|
![Dr. Mabuses testamente [10 kb]](graphics/movies/1979/dr_mabuse.jpg)
"Dr. Mabuses testamente"
(Das Testamente des Dr. Mabuse)
|
Tyskland 1933 | Regi: Fritz Lang | Manus: Thea Von Harbou og Fritz Lang | Foto: Fritz Arno Wagner | Musikk: Hans Erdman | Med: Rudolf Klein-Rogge, Otto Wernicke, Gustav Diesl | Spilletid: 122 min | Format: 16 mm, sv/hv | Utlån: NFI
Fritz Langs siste film i Tyskland i mellomkrigstiden ble en ny film om mesterforbryteren Dr. Mabuse. På nytt ble det et merkelig tidsbilde; en oppsummering av 20-tallets rastløse periode. Dr. Mabuses testamente åpner der hvor den forrige Mabuse filmen sluttet. I noen falskmynteres kjeller gjemmer politispionen Hoffmeister seg. Han oppdages og forfølges, men slipper unna, og ringer til inspektør Lohman (en frodig skikkelse fra M som Lang ikke kunne gi slipp på). Lohman tar seg god tid, og da han endelig tar telefonen har Hoffmeister i den andre enden blitt sinnsyk. Slik åpner en ny skildring av Mabuses destruktivt hypnotiske kraft.
Mabuse selv er sinnssyk og dør i løpet av filmen. En annen står imidlertid parat, og tar over hans identitet og ideer om forbrytelsens herrevelde. Om Mabuse selv er død er hans ideer og testamente høyst levende.
På nytt iscenesetter Lang et skremmende tidsbilde om menneskers dobbelthet. Dr. Mabuses testamente ble et nytt mesterverk. En svanesang over Weimar-tidens stumme skrekk; både en rivende spenningsfilm og et angstfylt tidsbilde. Samfunnskritikken er mer indirekte enn i Langs forrige film M, men filmen må ha rørt ved et ømt punkt ettersom den ble forbudt av nazistene. Med profetisk klarsyn lagde Lang med sin film om Mabuses testamente både en film om Weimar-tidens angst og samtidig et bilde av den kommende tiden; av nazistenes forbryterske herrevelde, der en annen hypnotisør spiller med mennesker.
(Omtale: Trondheim filmklubb)
|
 [ til alfabetisk filmarkiv ] [ til kronologisk filmarkiv ]
|
25. oktober 1979:
|
![Det mystiske kapell [15 kb]](graphics/movies/1979/det_mystiske_kapell.jpg)
"Det mystiske kapell"
(Night of the Eagle)
|
Storbritannia 1961 | Regi: Sidney Hayers | Manus: Charles Beaumont, Richard Matheson, George Baxt | Foto: Reg Wyer | Musikk: William Alwyn | Med: Margaret Johnston, Janet Blair, Peter Wyngarde, Anthony Nicholls, Reginald Beckwith, Kathleen Byron | Utleie: Syncro-Film AS | Spilletid: 1 t 27min
A professor, (Wyngarde), lecturing at a college in a small English town is outspoken of his scepticism of the occult, but all the while his wife has been protecting him and furthering his career with witchcraft. When he discovers her dabblings he forces her to destroy the amulets and magical paraphenalia, but this leaves him open to attack from other witches including a jealous, crippled colleague who brings to life a giant stone eagle to kill him.
A genuinely creepy chiller with a good cast and direction. Little envelopes were given away at theatres containing iron filings and salt that would protect the viewer from any spells, but only if the satanic incantation shown in the prologue was intoned.
The same story was remade again as a comedy in WITCHES BREW.
(Omtale: en filmside på nett...)
|
|